Tvangstanker og intelligens

Tvangstanker kan i en del tilfeller være uttrykk for at man er over gjennomsnittet intelligent, men at intelligensen ikke har blitt sett, forstått og bekreftet av omverdenen.

Jeg har selv slitt med tvangstanker deler av livet. Det har blitt mye bedre, men dukker fremdeles opp innimellom, særlig under perioder med mye stress.

Innsiktene og perspektivene i denne korte artikkelen har oppstått fra en kombinasjon av min egen indre opplevelse av fenomenet, dialog med kolleger og arbeid med klienter. Tvangstanker som fenomen er sammensatt og kan ha en rekke forskjellige årsaker. Her skal jeg belyse noen av disse.

Ubekreftet intelligens

Vi kan definere tvangstanker som gjentakende tanker som er vanskelige å gi slipp på – derav tvangsaspektet. De samme tankene kommer igjen og igjen, og vi er «tvunget» til å beskjeftige oss med dem.

Min opplevelse er at tvangstanker ofte handler om at personens intelligens ikke har blitt sett, forstått og anerkjent av omverdenen. De som har tvangstanker er ofte over gjennomsnittet intelligente – helhetlig sett eller innenfor spesifikke områder. Når man er over gjennomsnittet intelligent vil man ofte oppleve å se ting på en annen måte enn flertallet og å se ting på en mer nyansert måte. Dette kan i seg selv gi en opplevelse av ensomhet og fremmedgjøring samt forvirring rundt hva og hvem man kan stole på.

Når denne intelligensen ikke blir bekreftet av omverdenen (eksempelvis av foreldre/familie og på skolen), blir det vanskeligere for intelligensen å få utfoldet seg i livet. Det som kunne blitt en ressurs i det ytre livet, blir snarere en indre byrde. Gjennom situasjoner der man ikke blir forstått, men kanskje snarere latterliggjort og fordømt, lærer man seg at det er farlig å aktivt bruke intelligensen sin i det ytre. Intelligensens impulser vil da stoppes i det indre og vende seg mot personen. Det blir «hakk i plata».

Vurderinger av riktig og galt

Tvangstanker omhandler tidvis vurderinger av hva som er riktig og galt. Intelligente mennesker som ikke aktivt bruker evnene sine konstruktivt vil i noen tilfeller bruke svært mye tankekraft på å foreta valg, selv relativt enkle, trivielle valg. Dette skjer fordi de analytiske og følelsesmessige evnene ikke har fått et fokus og en konstruktiv retning. Da blir det vanskeligere å skjelne mellom viktig og uviktig. De ubrukte ressursene kommer til uttrykk på en forvrengt måte.

Noen foreldre, lærere og andre autoritetspersoner gir sterke signaler på at det er uakseptabelt å gjøre «feil», at det da oppstår en fare og at man vil bli straffet eller ikke elsket. Samtidig mottar vi blandede signaler fra omverdenen på hva som er riktig og galt. Det er forvirrende. Hvis man i tillegg er over gjennomsnittet intelligent og har et mer sammensatt syn på hva som er «riktig», blir dette veldig komplekst. Det kan skape en gjentakende, mental kverning rundt mange trivielle anliggende, fordi man ikke vet hva man skal orientere seg etter. Hadde derimot ens egen intelligens blitt anerkjent av omverdenen, ville man ofte hatt mer tillit til at egne, indre impulser er verdifulle og kan være retningsgivende for egne valg.

Sliter du med tvangstanker og ønsker en ikke-dømmende, ressursorientert dialog med en som kjenner fenomenet fra eget liv?Det er flere måter å kontakte meg på:

• Still meg et spørsmål. Skriv anonym på fornavn/etternavn og oppgi et ikke-eksisterende telefonnummer hvis du ønsker å være anonym
• Send SMS eller WhatsApp-melding til +47 45 38 00 21, hvis du vil jeg skal ringe deg for en uforpliktende prat (opp til 20 minutters varighet)
• Bestille en prøvetime av 75 minutter til 490 kroner (rabattert pris), i Oslo eller via telefon/Skype.