Tre nivåer av å «snakke sant»: Autentisitet krever mye mer enn drittslenging

Å være autentisk krever mer enn å til en hver tid slenge ut det man har i tankene.

Å være autentisk innebærer å ha en relativt stabil tilgang til ens dypere indre ressurser samt kontakt med egne følelser og behov. Man opplever da at tanker, sinn, kropp og følelser spiller på lag, heller enn å være i konflikt. Dette er noe helt annet enn å på en overflatisk måte utagere sine dels ubevisste, konfliktfylte emosjoner.

For å få til en slik stabil forankring i egen autentiske personlighet, trenger vi en regelmessig praksis, der vi tilrettelegger for denne indre kontakten. Sant, autentisk uttrykk av det vi har holdt tilbake er et av de viktigste verktøyene for å oppnå dette. Da skapes en frihetsfølelse og letthet i vårt indre slik at det autentiske kan bli mer vedvarende tilgjengelig for oss. Det er tre hovednivåer av autentisk uttrykk:

1. autentisk uttrykk av vår falskhet
Hvis vi stadig svikter oss selv og lever i mye falskhet vil vi naturlig nok kjenne på mange sterke, «negative» emosjoner som f.eks. frustrasjon, bitterhet og sinne. Dette kan være eksplosivt og f.eks. innebære sterk fordømmelse av oss selv og andre. I begynnelsen av en selvutviklingsprosess er det viktig å få uttrykket disse tingene vi faktisk bærer på, men innenfor trygge rammer. Det er viktig å anerkjenne sterke emosjoner, men det kommer sjeldent noe godt ut av å bare slenge dem ut på andre mennesker. Derimot å uttrykke dem f.eks. i en terapi-gruppe eller individuelt med en relevant fagperson til stede vil kunne lette på det emosjonelle trykket og umiddelbart kjennes meningsfullt. Vi kan også gjøre øvelser på egen hånd slik som å helt usensurert skrive brev, som vi ikke sender, til personene det gjelder. Følgende er et eksempel på hva denne type uttrykk kan innebære: «Din jævla drittsekk, du er lat og kvalmende stygg og du gir meg ikke anerkjennelse for noe som helst jeg noen gang har fått til. Jeg hater deg og er så dritlei all klaginga di.»

2. autentisk og ansvarlig uttrykk av vår indre prosess
Når vi har jobbet en del med å tømme ut opphopete, eksplosive emosjoner som beskrevet ovenfor, frigjøres det mer plass i vårt indre. Da kan vi lettere se hva som egentlig foregår i oss og anerkjenne de bakenforliggende mønstrene, behovene og ønskene. Vi får en helt annen klarhet og et mye bedre utgangspunkt for å kommunisere med andre mennesker. Heller enn drittslenginga ovenfor kunne vi da eksempelvis skrevet eller sagt følgende:
«Jeg har alltid hatt et stort behov for anerkjennelse fordi foreldrene mine kritiserte meg mye da jeg vokste opp. Jeg følte meg aldri trygg på at noe jeg gjorde var bra nok. Innimellom sier du ting som rører ved disse sårene i meg og da blir jeg veldig usikker på meg selv. Da kan jeg gå i forsvar eller gå til angrep på måter som sikkert kan virke urimelige. Jeg synes det er trist at dette skjer og det skaper det motsatte av det jeg ønsker. Jeg er glad i deg og ønsker å komme nærmere deg.»

3. autentisk uttrykk av den vi dypest sett er – å være en medskaper i eget liv heller enn å være fanget i reaktivitet
På dette tredje stadiet har vi i stor grad frigjort oss fra sårene fra barndommen. De blir aldri helt borte, men vi har bearbeidet dem og er ikke lenger særlig begrenset av dem. Vi kan innimellom fortsatt oppleve situasjoner der vi er i kontakt med nivå 1 og 2, men vår bevissthet fylles primært av vår autentiske livsvei og hvordan vi i hvert øyeblikk kan utfolde denne gjennom å bruke våre unike evner og talenter. Vi kan «danse» med andre mennesker og med det livet bringer og slik bli en medskaper i egen livsprosess, heller enn å være et offer for ting som «bare skjer».

En dynamisk prosess

Nivå 1 og 2 har begge utspring i sår fra barndommen, selv om det er en vesentlig forskjell i graden av modenhet og ansvar. På nivå 1 er vi i vesentlig grad ubevisste på hva som driver oss. På nivå 2 har vi mer bevissthet rundt hva som egentlig foregår i vårt indre og vi tar større ansvar for egne reaksjoner. Vårt indre klima er likevel fortsatt i stor grad fylt av gamle sår som vekkes av ytre hendelser heller enn at vi primært er styrt av dypere impulser fra vårt eget indre. Nivå 3 representerer derimot et kvantesprang fra det å leve reaktivt og begrenset av fortiden til å leve ut fra den vi autentisk sett er.

Forholdet mellom disse nivåene er dynamisk. Det er ikke sånn at man blir helt ferdig med nivå 1 og aldri kommer tilbake dit. Ofte må vi ta nye runder både med 1 og 2 når vi går dypere i oss selv. Å møte på utfordringer og at nye, vanskelige følelser kommer opp kan i mange tilfeller være et tegn på framgang heller enn at vi har gjort noe «galt» i vår utviklingsprosess. Når vi frigjør en del av våre ressurser rydder vi samtidig plass til å kunne bearbeide enda dypere ting enn vi hadde tilgang til tidligere. Vekselvirkningen mellom å ekspandere og at stadig nye lag av vanskelig materiale kommer opp for bearbeiding er helt naturlig. Mange av oss pisker oss selv unødig når dette skjer.

Kan du gjenkjenne dynamikkene som er beskrevet i denne artikkelen? Kanskje kunne du dra nytte av en støttende, ikke-dømmende og ressursorientert dialog, fra en fagperson som også kjenner dette terrenget fra sitt eget liv?
Det er flere måter å kontakte meg på:

• Still meg et spørsmål. Skriv anonym på fornavn/etternavn og oppgi et ikke-eksisterende telefonnummer hvis du ønsker å være anonym
• Send SMS eller WhatsApp-melding til +47 45 38 00 21, hvis du vil jeg skal ringe deg for en uforpliktende prat (opp til 20 minutters varighet)
• Bestille en prøvetime av 75 minutter til 490 kroner (rabattert pris), i Oslo eller via telefon/Skype.