Forvrengt likhets-tankegang

Min opplevelse fra skolesystemet i Norge er at det ikke favner mangfoldet av hvordan elevene fungerer. En del av fremmedgjøringen fra oss selv, som de fleste av oss sliter med til en viss grad, kan ha sine røtter herfra.

Et eksempel angår hvordan vi instinktivt vil søke å tilnærme oss å løse en gitt oppgave. Grovt forklart finnes det to grunnleggende tendenser:
1. Noen av oss ønsker å først få en full kognitiv forståelse av problemstillingen/oppgaven, før vi begynner å løse den.
2. Andre ønsker umiddelbart å gå i gang, og så vil forståelsen komme mer underveis.

Begge måtene har sine fordeler og ulemper, uavhengig av situasjon. Det er bra at vi mennesker er forskjellige, slik kan vi utfylle hverandre. Det er destruktivt om alle skal være like. Læreren vil ofte tilpasse undervisningen ut fra sin egen personlighet og ikke i tilstrekkelig grad klare å møte elevene som fungerer annerledes enn seg selv. Da er det lett at mange av elevene føler seg fremmedgjorte – de kan lett føle at det er noe galt med dem, heller enn at læreren støtter dem i å finne sin måte å gjøre ting på.

Skolesystemet har også en forkjærlighet for intellektuelle evner på bekostning av tilsvarende utvikling i følelsesmessige, fysiske og praktiske ferdigheter. Jeg synes det er leit. Mange av oss har naturlig et større anlegg eksempelvis for å gå en håndverkervei og er ikke like dyktige i de mer teoretiske fagene. Jeg ser ingen god grunn til at ikke dette burde være like høyt verdsatt.

Likeverd, ikke likhet

Jeg tror problemet i vesentlig grad ligger i en forvrengt likhetstankegang, der alle skal være «like». Man har misforstått likeverd til å bety likhet. Elevene skal fram til videregående skole i hovedsak delta i den samme undervisningen. Dette fungerer for en del av elevene, men det er også mange som føler de ikke kan henge med og at deres naturlige evner og interesser ikke blir sett og møtt. De vil da lett føle seg som «tapere». Det gir grobunn for mye bråk og uro i klassen som også går utover de elevene som klarer å følge undervisningen.

Alt dette er tilsynelatende ikke så nøye, fordi da er i hvert fall det politisk korrekte og forvrengte idealet om likhet ivaretatt, ved at ingen føler seg stigmatisert ved å bli delt inn i en annen gruppe eller klasse.

Nysgjerrighet overfor individets evner

Jeg tror det ville vært mye sunnere om lærerne var mer oppmerksomme og nysgjerrige på å finne ut av hvor elevenes naturlige ferdigheter og interesser ligger. I deler av undervisningen kunne klassen vært delt opp i mindre grupper basert på blant annet elevenes foretrukne måte å løse oppgaver på, der noen umiddelbart gikk i gang og andre fikk mer teoretisk kunnskap fra læreren først.

De som naturlig hadde sterke fysiske og praktiske evner, mer enn teoretiske, kunne fått mer undervisning der dette ble imøtekommet. Læring, mestring og å bruke evnene våre er et sterkt, naturlig instinkt i mennesket. Hvis elevene framstår tverre og uinteresserte, må det delvis skyldes at det er noe galt med systemet.

Et underliggende samfunnsproblem

Å endre dette på et dypt nivå ville være en gradvis prosess, som inkluderer endring av lærerstudiet samt omfordeling av ressurser. Det er et sammensatt tema. Det er også viktig å ikke ensidig klandre lærerne for dagens utfordringer.
De fleste lærere har mange arbeidsoppgaver, knapt med tid, og gjør ofte så godt de kan ut fra sine forutsetninger.

Jeg tror at problemene med skolevesenet er uttrykk for et større, grunnleggende problem i samfunnet, der vi ofte tenderer mot å skulle finne absolutte løsninger og svar som passer for alle, heller enn å vektlegge persontilpassede, dynamiske løsninger som vil endre seg over tid. Den samme problemstillingen finner vi innenfor helsevesenet. Særlig er det der behov for en radikal nyorientering rundt persontilpassede, forebyggende helsetiltak.

Kan du gjenkjenne dynamikkene som er beskrevet i denne artikkelen? Kanskje kunne du dra nytte av en støttende, ikke-dømmende og ressursorientert dialog, fra en fagperson som også kjenner dette terrenget fra sitt eget liv?
Det er flere måter å kontakte meg på:

Send SMS eller WhatsApp-melding til +47 45 38 00 21, hvis du vil jeg skal ringe deg for en uforpliktende prat (opp til 20 minutters varighet)
Bestille en prøvetime av 75 minutter til 699 kroner (rabattert pris), i Oslo, Tvedestrand, på nett (Zoom) eller over telefon.